Vær:

Gjennom mai har temperaturen i Skandinavia ligget tett på normalen gjennom hele perioden. Tidvis har det kommet godt med nedbør (1,9 TWh over normalt for måneden), som da har gitt en bedring i den hydrologiske balansen tilsvarende nedbørsoverskuddet fra -5,4 TWh til -3,5 TWh. Den store snøsmeltingen lot vente på seg, og kom først ordentlig i gang i andre halvdel av måneden. Dette skyldes at snøen har ligget lengre nord enn normalt, med en senere smeltesesong.

Spotpris:

Som følge av mindre forbruk og en forbedring av den hydrologiske ubalansen mellom nord og sør, har prisene i Sør-Norge falt gjennom måneden. Det er fortsatt rundt 10 TWh mindre vann (snø, grunnvann og magasin) enn normalt i Sør-Norge, som er grunnen til at prisnivået fortsatt er høyt. Likevel er det interessant å merke seg hvordan prisene falt ned mot null gjennom helgen etter Kristi himmelfart. Lav last på kontinentet kombinert med solid produksjon fra vind og sol resulterte i at det ikke var noen «rest-last» (forbruk fratrukket fornybar energi som ikke kan lagres) igjen. 

Dette smittet over på Sør-Norge, som fikk gratis kraft importert på kabelen samtidig som økt smelting ga mye tilgjengelig prisuavhengig kraft. Resultatet ble 29 timer under 10 EUR/MWh (ca. 10 øre/kWh) fra 26. til 28. mai. Det er liten grunn til å tro at dette var et engangstilfelle, med stadig mer utbygd vind og sol, vil man se dette fenomenet oftere i sommerhalvåret (med lavt forbruk).

For Midt- og Nord-Norge (NO3 og NO4) holdt prisene seg lave, med noe unntak av enkelttimer der NO3 fikk priskobling mot Sør-Norge på slutten av måneden. Som nevnt i forrige oppdatering så var de noe høyere prisene i NO3 i april forbigående på grunn av sen smelteperiode. Det er ventet en liten nedgang i det hydrologiske overskuddet i NO3 og NO4, uten at det er noen dramatikk i dette foreløpig, da overskuddet fortsatt er sterkt. Derfor kan vi vente fortsatt lave priser nord for Dovre.

Covid-19: 
Vi beholder dette avsnittet fortsatt, til tross for at viruset i mindre grad preger hverdagen vår enn tidligere. Forsyningskjeder er fortsatt forstyrret i stor grad, og gjennom mai var det fortsatt nedstengninger i større Kinesiske byer før tiltakene ble lettet på i slutten av måneden. Hvor raskt industriproduksjonen kommer opp i 100% av kapasiteten er uvisst, men dette vil påvirke priser på varer, samt etterspørsel etter brensel. 

Valuta og olje:
Til tross for svingninger har oljeprisen stort sett beveget seg oppover. Spesielt etter at Kina igjen har begynt å åpne opp etter den siste Covid-nedstengningen. Samtidig prøver man i EU å redusere importen av Russisk olje. Prisen på et fat Brent startet måneden på ca. $105/fat og sist i måneden stengte markedet på ca. $116/fat. Med stadig økende aktivitet, samt restriksjoner på russisk olje vil prisene kunne dra videre opp, med mindre OPEC+ følger opp med økt produksjon. Prisen på en Euro i forhold til NOK har samtidig beveget seg fra NOK 9,87 første handelsdag i mai til NOK 10,06 når handelen stengte den 31. mai. Usikkerhet i finansmarkedene kan nevnes som årsak til at kronen svekkes til tross for sterkere oljepris. 

Kull, gass og CO2:
Vi har sagt dette før, men gassprisen er den viktigste indikatoren for prisene på kontinentet, da dette danner prisen i de periodene det ikke produseres nok kraft fra vind og sol til å dekke forbruket sammen med kjernekraft og kull. Gassprisen har vært litt synkende i løpet av måneden. Dette til tross for at Russland eksporterer mindre gass til Europa.

Blant annet stanset Russland eksporten til Polen og Finland etter at disse landene nektet å imøtekomme Putins krav til betaling for denne gassen i Rubler. En del av den Russiske gassen har blitt erstattet av LNG og det virker som om markedet ikke lenger er skremt av det videre utfallet for den Russiske gassen. I hvert fall har gassprisen vært synkende om enn ikke så mye, for den er fortsatt dyr. Det gjelder også kullprisen. Denne har vært mer turbulent og var dyrere på slutten av mai enn den var ved inngangen til måneden.

Kullprisen har vært mer påvirket av CO2-prisen siden man trenger betydelig flere CO2 kvoter for å brenne kull sammenlignet med gass. CO2-prisen har vært litt varierende. Den er i større grad styrt av politiske beslutninger og EU har vært veldig kritiske til spekulanter i CO2 -markedet og vil nok prøve å forhindre «non compliance» kjøpere fra å handle dette produktet. Det er planlagt et møte nå tidlig i juni der EU vil drøfte bl. annet dette. Vi får se hva som kommer ut av det. Prisen på ett ton med CO2 endte på 84 EUR/tonn på den siste handelsdagen i mai.

Oppsummering og forventninger:
Gjennom måneden opplevede forbrukere i Sør-Norge store svingninger i pris, fra 272,49 EUR/MWh den høyeste timen og ned til 0,72 EUR/MWh. De store svingningene i pris skyldes variasjonene i kostnad for å produsere kraft med vind og gass. Det hydrologiske underskuddet i sør gjør prisområdene utsatt for svingninger på kontinentet. Samtidig kan man se at forskjellen i hydrologibalansen mellom nord og sør, begynner å konvergere.

Dette vil kunne redusere avviket fra område- til systempris. Det er et godt stykke igjen før det er balanse i systemet, men med våtere værprognoser sørpå kan vi se at denne trenden vil fortsette. Nordover vil man fortsatt ha lave priser fremover, der det unntaksvis vil kunne bli priskobling fra NO3 og sørover i enkelttimer. Slik man ser det nå så vil det nåværende prisregimet holde seg relativt stabilt, men om sommeren skulle bli våt og blåse bort vil det ta kortere tid å få prisene ned enn man skulle tro.