Hydrobalanse

Tidlig i november fikk vi merke hvor mye noen dager med ordentlig høstvær har å si for spotprisene. Etter et flompreget vær på Vestlandet fikk vi nærmest gratis kraft i hele landet noen dager den 11 og 12 november. Riktignok var prisene lenger sør på kontinentet også lavere i samme periode grunnet en del vind, men det var likevel vår egen ressurs situasjon som presset spotprisene i Norge. Hydrobalansen har blitt betydelig forbedret siden midten av september. Denne snudde brått like før vi var på 20 TWh i minus i forhold til normalt. Sammen med flommen på Vestlandet kom den på pluss siden, noe den ikke har vært siden juni 2021. Vannmagasinene fikk også en del påfyll og ligger nå på medianverdien. Værmeldingene tørket opp helt på slutten av november. I tillegg er det meldt en del kaldere vær. Dermed er hydrobalansen på full fart nedover igjen.

Tyskland og kontinentet

I slutten av oktober fikk vi en klar indikasjon på at gasslagrene på kontinentet var blitt fulle. Når fysisk gass (gass for levering i morgen/«day ahead»)  var kraftig diskontert i forhold til gass for levering etter nyttår (Kvartal 1). Da er det også naturlig å tro at de nå har lagret nok gass til å greie seg gjennom vinteren. Marginalprisen på gass (hva det koster å produsere 1 MW med gass) for front kvartalet, altså kvartal 1 i 2023 har vært synkende siden i slutten av august da den var oppe i 680 EURO/MWh. I øyeblikket ligger den på litt i underkant av 300 EURO/MWh. Med en EURO/NOK kurs på 10 tilsvarer det en nettopris på NOK 3,00/kWh. Fortsatt en ganske høy pris og foreløpig nedsiden til prisen i Tyskland på levering av kraft i første kvartal 2023. Den prises nå til 400 EURO/MWH, noe som virker høyt relativt til marginalkosten. Vår systempris i første kvartal 2023 prises som sammenligning til 330 EURO/MWh. 

Fransk kjernekraft har vært preget av en drøss med revisjoner.  Det har i løpet av høsten vært revisjon på 26 av 56 reaktorer. Av de 26 vil 15 av komme inn igjen før nyttår og bidra til at ikke situasjonen der er så anstrengt som den har vært. Det er verd å merke at Tyskland har blitt vant med å importere fransk kjernekraft etter at de har lagt ned det meste av sin egen, men i høst har Frankrike selv slitt med å ha nok til sitt eget forbruk.

Utsiktene fremover

For å si litt om kjernekraften i systemet, så har Olkiluoto 3 blitt forsinket per nå i ca. en måned og oppstart er nå beregnet til slutten av januar. I tillegg har det blitt meldt inn en revisjon på Oskarshamn 3, den største gjenværende reaktoren i Sverige (1400MW) i 9 dager fra den 9. desember. Markedet frykter imidlertid at begge disse reaktorene blir mere forsinket en det som er annonsert per nå. Det bidrar til usikkerheten i markedet og sammen med et kjølig og tørt værvarsel er det med på å dytte prisene oppover.

Videre når det gjelder vær så er de lengre prognosene (sesongprognosene) fortsatt på den milde siden. Om det slår til, vil det kunne holde forbruket lavt og bidra til at vi har nok vann gjennom vinteren. Blir det i tillegg mye nedbør, så vil prisene bli presset nedover. Hva skjer med krigen i Ukraina? Denne ser det ut til av vi har vent oss til, og med den et nytt prisregime på kraften. Skulle den eskalere så er der kanskje en liten oppside til på prisene. Dette siden det fortsatt siver inn noe russisk gass, selv om det er en brøkdel av hva det var før krigen. Skulle det derimot bli en fredelig løsning eller en seier for Ukraina, så er et markant prisfall mere sannsynlig. Det er noe vi håper, men som kun tiden vil vise.