I Norge var nedbøren i desember 52% av normalt, og i Sverige 71%. Temperaturen har ligget mellom 1 og 4 grader over normalt, men synkende til normalt helt på tampen av året. Den nedbøren som ble levert kom også mest i form av regn, grunnet milde temperaturer. Derfor har vi en god del mindre snø nå, enn vi normalt ville hatt på denne tiden av året. Den totale hydrobalansen var ved utgangen av desember tross alt fortsatt nær +20 TWh.

Spotprisen: Systemprisen ble i desember levert på 213,24 NOK/MWh. Altså over 3 ganger så høy som november(67,77/MWh). Dette til tross for at temperaturen var godt over normalt i perioden. 
I stedet ble produsentene hjulpet av en bedret overføringskapasitet ut av landet. Spesielt i område NO1 og NO2 kunne produsentene prise seg opp grunnet høyere priser i tilstøtende områder. En kuldeperiode på kontinentet bidro til høyere priser der, og en justering av vannverdiene fra produsentene hos oss.

Covid-19: Her i Norge tyder mye på at forbruket av kraft har vært lite påvirket av pandemien. Lenger ut i Europa er nok etterspørselen mer påvirket.  Der har man måttet ty til totale nedstengninger i kjølvannet av «bølge nr. 2». Selv om det er «lys i enden av tunnelen», vil det ta tid før man har fått vaksinert nok innbyggere til å kunne si at faren er over. 

Valuta og olje: Oljeprisen har hatt en jevn stigning i hele desember og endte året på ca. $51,30/Fat. Det har nok litt sammenheng med at man er kommet i gang med vaksineringer mot pandemien, og at man dermed forventer at etterspørselen av olje vil ta seg opp litt frem i tid. Som et resultat av det har kronen styrket seg litt mot Euro. Ca. 15 øre, fra 10,60 tidlig i desember til 10,45 den 31.12.20.

Kull, gass og CO2: Stigende priser har preget disse produktene i desember. CO2 alene har steget siden valgseieren til Joe Biden i USA. Som kjent vil han ta USA tilbake i Parisavtalen. I tillegg har synkende temperaturer på kontinentet i desember ført til økt etterspørsel etter CO2. For å øke tilbudet av kraft, har man spesielt i Tyskland måttet benytte kullkraft og gasskraft. Oppgangen i alle disse 3 produktene henger derfor nært sammen. 

Oppsummering: Hvis vi ser på markedet og bruker frontkvartelet og ikke spotprisen som parameter, så har oppgangen i løpet av desember vært formidabel. Fra ca. 15 Euro/MWh til ca. 25 Euro/MWh. Endringen begynte i romjulen og var drevet av vær mer enn noe annet. Værmeldingene ble både kaldere og tørrere. Lavtrykkene som vi fikk mest av på Østlandet ble byttet ut med høytrykk som bredte seg sørover og ga kaldt og vindstille vær også nedover på kontinentet. 
Vannkraftprodusentene kunne dermed benytte seg av begge deler. Temperaturen gjorde at kraftetterspørselen ble betydelig styrket. Ikke bare her hos oss, men også i resten av Europa. I tillegg til at vi tok i bruk den nye «Nord Link» kabelen fra NO1 til Tyskland (1444 MW), har eksport-tilgjengeligheten også mot Sverige og Danmark vært god. Dermed kunne vannkraftprodusentene gjøre seg kostbare og forlange høyere priser. Tydeligvis er de ikke så bekymret for hydrobalansen, siden vannet i magasinene blir lettere å kontrollere for hver dag som går når det eksporteres og forbrukes så mye energi som nå. Om denne situasjonen fortsetter, er det kun værgudene som vet. I skrivende stund må vi kunne si at 14 dagers varselet ser kaldere ut i slutten av perioden, kanskje det er vinteren som nå kommer.