Spotprisen: 2. november fikk vi for første gang negative timepriser. Systemprisen totalt ble omtrent halvert fra oktober og kom ut på 67,77 NOK/MWh. De laveste prisene denne måneden hadde vi i Norge hvor alle områder var under press fra hydrologi og milde temperaturer. Kontrasten spesielt til Sør-Sverige har vært stor,siden de fortsatt har vært preget av kjernekraftrevisjoner og begrenset overføringskapasitet.

Covid-19: I løpet av måneden har 3 forskjellige legemiddel-selskaper søkt om godkjenning for sine vaksiner. Dette har ført til en liten optimisme i markedet, selv om store deler av verden nå sliter med bølge 2. Uansett, vaksinenebetyr at vi nå kan være ganske så sikre på at vi en dag vil få viruset under kontroll, og etterhvertkan komme tilbake til «normalen».

Valuta og olje: Oljeprisen har hatt en jevn stigning i hele perioden. Mye av dette skyldes positive nyheter rundt vaksiner og den optimismen dette har medført. Prisen er nå på ca. $48/fat. Selv om kronekursen har mye medoljeprisenå gjøre, så har ikke kronekursen steget like mye som man kunne forvente. En euro koster nå litt mindre enn den gjorde for en måned siden NOK 10,70.

Kull, gass og CO2: Kull-og gassprisene har vær stigende. Lite vind sammen med en naturlig temperaturnedgang på kontinentet har ført til økt etterspørsel. Samtidig vet vi at La Niña fenomenet og en påfølgende våt værtype demper eksporten fra store kull eksporterende land som Australia og Columbia. Prisen for å produsere en MWh med kull og gass koster nå hhv ca. Euro 48,-og 45,-. Etterspørselen etter Co2 har samtidig naturlig nok også steget, og ble handlet på over EU 29/ton på månedens siste handelsdag.
La Niña: Fenomenet er fortsatt med oss, men det påvirker i større grad mer sørlige områder på kloden (ref. økte kullpriser). Vi skal likevel ha det i mente selv om orkansesongen i Atlanterhavet formelt sett er over. (15 mai til 30 november).

Oppsummering: Laveste pris i november fikk vi den 22.11, med en systempris på NOK 13,80/MWh. Etter det steg prisene igjen. Vi opplever store prisforskjeller spesielt i Sør-Norge i forhold til våre tilstøtende områder. På dager med lite vind, er forskjellene veldig tydelige. Forklaringen er begrensninger i nettet i tillegg til revisjoner på kjernekraften i Sverige. Etter en del oppstartsproblemer, er revisjonene nå i ferd med å bli ferdige og prisforskjellene blir kanskje ikke fullt så store. Når det er sagt, kan vi fortsatt forvente at områdene i Sør-Sverige vil måtte betale opp for å få nok strøm på dager med lite vind. 

Fremdeles har det med begrensninger i nettet å gjøre, men i tillegg det at Sverige nå legger ned kjernekraftverket Ringhals 1. Det er det andre kjernekraftverket som stenges ned i løpet av de siste 2 årene. Som erstatning for denne kjernekraften har Sverige bygget ut vind og Solenergi. På dager med lite vind og lite sol gir det som kjent liten eller ingen effekt.  Selv om de norske strømprisene har vært og fortsatt vil være tynget av en sterk hydrobalanse, er det en ting vi skal være litt oppmerksomme på.  De milde temperaturene vi har hatt gjennom november har ført til at selv i høytliggende områder har mye av nedbøren kommet som regn. Siden vi har «fulle magasiner» mange steder i Norge betyr det at nedbøren lett vil kunne gå til spille (ved at det renner over). Hydrobalansen vil da i teorien bli upåvirket i motsetning til om nedbøren hadde kommet som snø og bli liggende å bidra til en høyere hydrobalanse.