Hva skjer med strømprisen?

Fjell og dal lyser av varme farger. Sommeren er forbi og høsten er her. Selv om temperaturen sakte men sikkert kryper nedover skal det noe til å glemme årets vår og sommer. De vil stå igjen som en av de varmeste og tørreste gjennom tidene. De fleste vil huske bøndenes fortvilelse over den verste tørken på 50 år. Andre ser tilbake på både rekordtidlige og rekordmange bad i godværet. En del vil naturlig nok også huske strømprisene som fløy til værs.

VÅT AUGUST

Været kan være uforutsigbart. Sensommeren ble langt våtere enn vanlig. I hele Norden har paraplyen vært mer oppslått enn man er vant til i august. Her hjemme falt det 36 % mer nedbør enn normalt. Med slike nedbørsmengder skulle man tro at vannmagasinene fylles opp og strømprisene igjen faller. Det tar imidlertid lang tid å bygge opp igjen en høy vannstand. I disse dager begrenses vannkraftproduksjonen, for å spare på vannet i magasinene frem mot høsten og vinteren. Mindre produksjon øker prisen på vannkraft og vi importerer mer strøm fra utlandet. Den våtere værtypen ga dermed lite utslag på strømprisen i august. Nordmenn betalte ca. 75 øre/kWh for strømmen alt inkludert (mva., elsertifikater og påslag). Likevel er prisene i Norge de laveste i Europa.

HØYERE PRISER I HELE EUROPA

I siste halvdel av august var mye kjernekraft ute av drift, på grunn av vedlikehold av reaktorene i Sverige. Med en allerede svekket kraftbalanse i Norden bidro dette til høyere priser. Energiprisene i Europa er i disse dager høyere enn på flere år, siden prisene på gass, kull og CO2 også ligger på et høyt nivå. Særlig har prisen på CO2-kvoter steget raskt gjennom sommeren. Da alle produsenter av fossil kraftproduksjon må kjøpe CO2-kvoter, har dette stor betydning for prisen de klarer å produsere strømmen for. Når vi i Norge importerer kraft fra utlandet er prisen farget av dette.

FORTSATT LAV MAGASINFYLLING

NVE utarbeider ukentlig statistikk over hvor mye vann som finnes i vannmagasinene rundt om i landet vårt. På det laveste var det helt nede i 60 % fyllingsgrad (uke 32). Ved utgangen av uke 39 hadde det steget til 76,4 %. Medianverdien for fyllingsgraden på tilsvarende tidspunkt for perioden 1990-2017 er 86,1 %. Det er med andre ord betydelig mindre vann i magasinene i år sammenlignet med normalen (Kilde: NVE).

HVA VIL BESTEMME PRISEN I HØST OG VINTER?

Det er hvor mye nedbør vi får den neste måneden, som blir den viktigste faktoren for prisutviklingen for høsten og vinteren. Fra midten av oktober faller normalt det meste av nedbøren som snø. Denne kan ikke brukes til kraftproduksjon før vårsmeltingen i 2019. En lav magasinfylling i midten av oktober begrenser derfor muligheten for påfylling gjennom hele vinteren. Det kreves altså unormalt vått og mildt vær langt utover høsten og vinteren, for at det skal være potensiale for vesentlig prisfall på strøm i tiden framover.

HVA KAN VI SELV GJØRE?

I skrivende stund varsles det våtere vær enn normalt og vi forventer dermed lavere priser enn de vi har i dag. Skulle vi imidlertid få høytrykk med kulde og lite vind, vil dette på ny kunne gi stigende priser og en krevende kraftsituasjon for vinteren som kommer. Været får vi som sagt gjort lite med. Ustekveikja er likevel opptatt av at strømregningen skal bli så lav som mulig for kundene. Alle skal vite at vi ikke tjener noe mer om prisene går opp. Samtidig ønsker vi å gi smarte tips slik at man kan spare strøm utover høsten og vinteren.

Se våre strømavtaler HER.

Chat med oss