Mot unormalt (høy strømpris)

Leif Juster var en kjent norsk skuespiller. Mange husker fremdeles hans sketsj fra 1950-tallet der han spøkte med meteorologenes væruttrykk «mot normalt». Han lurte på hva som egentlig er normalt? Når meteorologene for eksempel sier at juli har vært 3 grader varmere enn normalt. Hva betyr nå det? Jo, kort kan det forklares slik: Juli har vært 3 grader varmere enn gjennomsnittsverdien for en gitt 30-års normalperiode. Idag er normalperioden 1961–1990 og om to år får vi en ny, 1991–2020.

 

Et unormalt værår?

Mange vil nok si at 2018 på flere måter vil stå igjen som et værmessig unormalt år. Med nær sagt sammenhengende høytrykk fra februar til midten av august. Senvinteren var kald og tørr. I mai gikk temperaturen rett til værs, og sommeren ble «en av de fineste somrene i manns minne». Men ikke for alle. I landbruket snakket man om et typisk uår. Juli ble nemlig historisk tørr og temperaturen flere grader over normalt.

Så kom den våte høsten. September ga oss en av de våteste noensinne i Norge, og den våteste på 35 år i Norden. Bøndene klarte å redde noe av avlingen sin. Senhøsten var mer som vi er vant til før vi igjen fikk en forvinter med mindre nedbør. De ivrigste av oss på ski merket dette godt. For de større snømengdene lot vente på seg de aller fleste steder før jul.

Summerer vi opp hele væråret 2018 fikk Norden 87 % av det som er normal årsmengde med nedbør. Gjennomsnittstemperaturen var 1° C over normalen. Et år med ekstrem variasjon er dermed kanskje mer dekkende enn unormalt.

 

Et år med lav produksjon og eksport

Samtidig som vi gledet oss over rekordmange late sommerdager, sank vannmagasinene til svært lave nivå. Innenfor vannkraft snakker vi ofte om ressurssituasjon. Kort forklart er dette hydrobalansen eller «vannbalansen» om du vil. Hydrobalansen bestemmer vår evne til å produsere vannkraft. Ressursene består av fyllingsnivået i vannmagasinene, grunnvannsnivået (tilsig) og nedbørsmengden (regn eller snø).

En svekket ressurssituasjon, slik vi hadde i store deler av 2018, resulterer i at vi må stanse eksporten av vannkraft. Dette fører igjen til at prisene i Norden må holdes på samme nivå som våre europeiske naboland. Noe vi merket i fjor sommer, da vi hadde en særlig høy strømpris.

Tar vi med litt statistikk hadde Norge en kraftproduksjon i 2018 på 145,7 TWh. Det falt samtidig 35,8 TWh mindre nedbør enn i 2017 eller 13 TWh mindre enn normalen. Nettoeksport ut av Norden gikk fra 11,3 TWh i 2017 til 4,5 TWh i 2018. Vindkraftproduksjonen endte på 87 % av normal produksjon.

 

Et år med høye strømpriser

Gjennomsnittsprisen for strøm i Norden i 2018 endte opp med å bli nær 50 % mer enn prisen i 2017. Det er den høyeste vi har observert siden 2011. Nivået i Europa har vært høyt på grunn av stigende kullpriser og betydelig dyrere CO2-kvoter. Dette er mye av grunnen til at vi her i Norden også har hatt høy strømpris. Til tross for at det ikke har vært spesielt kaldt.

Norske og svenske strømkunder må kjøpe inn el-sertifikater. Disse bidrar til økt utbygging av fornybar energi tilsvarende en viss andel av strømforbruket. Andelen bestemmes av myndighetene, noe du betaler gjennom strømregningen. Værutviklingen har bidratt til en stor prisøkning på el-sertifikater gjennom året. Likevel utgjør disse fortsatt en forholdsvis liten del av den totale strømregningen din.

Nå er det ikke uvanlig at vi får høyere strømpriser om vinteren. Det kalde klimaet her oppe i nord gjør at vi forbruker mer strøm. Fordi vi i Norden ikke kan eksportere i like stor grad vinterstid, vil prisene ofte ligge nærmere våre europeiske naboland. Når kulda slår til stopper også tilsiget. Med en kald vinter bruker vi mer av det oppsparte vannet, enn om vinteren er varm. Er vinteren mild og nedbørsrik vil det være mulig å eksportere mer strøm.

 

Fortsatt høyt prisnivå?

Prisene for denne vinteren og våren ligger an til å ligge høyere enn det vi har observert de siste årene. Været etablerer seg ofte i mer langvarige trender, enten våte og milde, eller kalde og tørre (slik som 2018). Det er vanskelig å spå hva vi får denne vinteren. Uansett vil en eventuell langvarig trend ha stor betydning for strømprisen.

Går vi til Europa ser vi et svakt fallende prisbilde for gass, kull og til dels CO2. Dette vil dempe prisene noe i Europa, som igjen gir en svak synkende tendens for strømprisene frem mot sommeren. Likevel er det været som vil være den avgjørende faktoren for hvordan prisene vil se ut fremover. Og da spesielt resten av vinteren.

I Ustekveikja anbefaler vi å bruke strømmen fornuftig. Ta gjerne en titt på våre strømsparetips. Vi har dessuten et langsiktig prisfokus. Så selv om prisene oppleves som høye nå, skal du vite at det lønner seg å være kunde hos oss over tid. Det er da man sparer mest. Ønsker du en strømavtale hos oss, se her.

Chat med oss