markedskommentar

Sommerpriser på strøm i februar

Publisert 11.11.2020, sist oppdatert 2.12.2022

Februar 2020 er blitt historie, men har også blitt historisk. Det er ikke mange vintermåneder vi har hatt med så høye temperaturer. I tillegg har det også kommet godt over normalt med nedbør.

Den har regnet i lavlandet, mens det i høyden ligger betydelige mengder med snø. Så mye at vi må få lov å håpe på en lang og sen vår, for å kunne ta imot vannet uten at vassdragene flommer over.

Rekordhøy hydrobalanse og kraftproduksjon: Kort forklart er det hydrobalansen som bestemmer vår evne til å produsere vannkraft. Ressursene består av fyllingsnivået i vannmagasinene, grunnvannsnivået (tilsig) og nedbørsmengden (regn eller snø). Når det gjelder hydrobalansen, så har de ulike analysehusene regnet seg frem til litt ulike verdier. Men det er liten tvil om at den er rekordhøy for øyeblikket. Det fører med seg en naturlig konkurranse mellom vannkraftprodusentene. Det er en reell fare for at en del vann vil kunne renne over og dermed gå tapt. Vannkraftprodusentene produserer mest mulig nå for å gjøre plass til vannet som kommer i vårsmeltingen. Høyere temperaturer enn normalt gir også lavere forbruk. Vi er dermed avhengige av å få eksportert en god del kraft ut av landet. Det fordrer igjen at det er kapasitet på kabelforbindelsene som fører strømmen ut. For øyeblikket er det en del problemer på disse forbindelsene.

Redusert kapasitet: Kabelforbindelsen til Sverige fra Sør-Norge er sterkt redusert. En lastebåt i drift ankret opp og skadet denne forbindelsen, noe som må følgelig repareres. Hvor mye tid som går med her, er usikkert, men kapasiteten er redusert med ca. 1.500 MW i øyeblikket. I tillegg har det helt siden oktober i fjor vært tekniske problemer på Skagerakforbindelsen. Dette gjør at kapasiteten fra Norge til Danmark er redusert fra 1.700 MW til 950 MW. Dermed får vi en del «innesperret kraft» i Sør-Norge og et press på prisene her. Forbindelsen mellom Nederland og Sør-Norge har også vært redusert, men kom i gang igjen ved månedsskiftet.

Vind: Produksjonen vi har på vindkraft i Norden er også på historisk høye nivåer. Det har vært en stor bidragsyter til den raske forbedringen i ressurssituasjonen (hydrobalansen). Mer vind gir mindre plass til vannkraftproduksjon og er samtidig med på å presse prisene nedover.

Kull, gass og CO2: Bildet er stort sett det samme som før. Tilbudet av både gass og kull er stort og retningen peker nedover, om kanskje ikke så markant som tidligere. Priskurven ser ut til å flate litt ut. CO2 holder seg overraskende stabilt. Selv med lavere energiforbruk enn normalt også i Europa og en avtagende forventning til økonomisk vekst.

Valuta: Svekkelsen av den norske kronen mot Euro påvirker kraftprisen i stor grad. Kraftprisen settes først i Euro for så å «veksles» til en strømpris i norske kroner. Med en svakere krone vil strømprisen bli dyrere etter hvert som kronen svekkes. Påvirkningen varierer dog i antall øre, med hvor høy eller lav selve kraftprisen er.

Covid19: En faktor som vi også må ta med er utbruddet av Covid 19, som er det navnet koronaviruset nå har fått. Store deler av Kina et satt «på hold». Det medfører at både etterspørsel av produkter som kull, olje og gass går ned sammen med tilbudet av kinesiske varer.

Dette i seg selv gir ringvirkninger i økonomien også hos oss her i vest. I tillegg til at vi må regne med en spredning av viruset også her til lands. Her er det forskjellige estimater ute og går. Men noen spådommer går på at opptil 40% av befolkningen kan få dette. Man kan tenke seg at hvis alle skulle få dette samtidig vil mye av «maskineriet Norge» gå over på tomgang.

For å forhindre dette innføres det nå karantenebestemmelser hos flere arbeidsgivere. Dette for å være litt føre var og prøve å kontrollere et eventuelt utbrudd, og samtidig minimere de økonomiske konsekvensene. Verdens helseorganisasjon (WHO) har erklært internasjonal krise. Investeringsbanken Goldman Sachs har uttalt at vi muligens ikke vil oppleve økonomisk vekst i 2020 som et resultat av dette viruset.