Publisert 11.11.2020, sist oppdatert 2.12.2022
I løpet av april har nedbørsmengden vært mer normal enn tidligere i vinter. Temperaturen sett under ett har vært litt på den kjølige siden. Likevel har vi fortsatt mer enn nok vann til å holde kraftprisene på et minimum.
Lavere kraftetterspørsel etter alle «korona-tiltakene» har ikke vært like tilstedeværende, men påvirker mer våre forventninger fremover.
Vann: Hydrobalansen ligger fortsatt rekordhøyt over normalt. Den er nå så høy at produsentene regner med at ikke de får brukt alt. Noe som vil si at det vil komme til å renne over i en del magasiner. Veldig mye av vannet ligger som snø og den ligger høyt. Det betyr at smeltingen sannsynligvis blir sen. Skulle vi derimot få en brå temperaturøkning så vil faren for flom være overhengende. Mye vann betyr uansett lave kraftpriser, og april ble historisk lavt levert.
Virus: Korona-pandemien og tiltakene som er innført, har ført til at deler av næringslivet ligger nede i «lockdown» modus. Hvor mye mindre etterspørsel etter kraft dette medfører er fortsatt usikkert. Tallene som nevnes fra andre land, som for eksempel Frankrike, er en nedgang på 20%. Hos oss ser det ut til å være mindre. Uansett er usikkerheten knyttet til hvor lenge tiltakene vil vare og hvor stor påvirkningen i ettertid blir. Her varierer anslagene, men vi forventer at det vil ta tid før vi er tilbake til normalen.
Valuta: Det føles som om det er lenge siden vi betalte under NOK 10,- for en Euro, men vi skal kun tilbake til slutten av januar. Kronekursen henger mye sammen med oljeprisen, en høy oljepris har vært ensbetydende med en sterk kronekurs og omvendt. Oljeprisen var før korona-utbruddet preget av overproduksjon, og selv med en avtale mellom OPEC-landene og Russland om en produksjonsreduksjon på ca. 10%, er svikten i etterspørselen nærmere 30%. Dette gjør at kronekursen holder seg svak mot Euro. Kraftprisene i Norge, og Norden forøvrig, settes i Euro som betyr at prisen relativt sett blir dyrere i norske kroner. Virkningen av dette er for øyeblikket betydelig dempet på grunn av de unormalt lave prisene, men skulle den svake kronekursen vedvare vil det få større innvirkning om prisene tar seg opp mot slutten av 2020.
Kraftprisene på litt lenger sikt: Markedet legger til grunn en normal ressurssituasjon for prisene videre fremover etter 2020. Prisene vil da i større grad være påvirket av de alternative prisene i land vi utveksler kraft med. Da er det avgjørende hva marginalkostnaden for å produsere energi er, noe som gjenspeiles ved den siste råvaretilgangen som må benyttes til å dekke energibehovet i respektive land. Politiske føringer og kostnaden for å bygge ny produksjon vil også ha en påvirkning.
Kull, gass og CO2: Her er bildet mye det samme som for olje. Markedet er preget av mindre etterspørsel og/eller stor produksjon som har gitt synkende priser. Det igjen gir lavere marginalkost for produksjon av energi, som fører til lavere alternative priser.
Totalbildet: Ressurssituasjonen vil gi oss lave kraftpriser til godt ut på høsten. Så vil vær og vind sammen med konsekvensene av korona-pandemien legge føringene for prisene videre fremover. Ved en tilnærmet normalsituasjon fra 2021 av, vil kraftprisene mest sannsynlig ligge rundt 30 øre/kwh på årsbasis for årene som kommer.
Rapporten for 2022 ser på konkrete data og forsøker å forklare elementer som har påvirket strømprisene gjennom året. Les rapporten
Les mer markedskommentarTidlig i november fikk vi merke hvor mye noen dager med ordentlig høstvær har å si for spotprisene. Etter et flompreget vær på Vestlandet fikk vi nærmest gratis kraft i hele landet noen dager den 11 og 12 november. Riktignok var prisene lenger sør på kontinentet også lavere i samme periode grunnet en del vind, men det var likevel vår egen ressurs situasjon som presset spotprisene i Norge.
Les mer