Vann, vind, virus og valuta

4 ting står sentralt når vi oppsummerer mars 2020. (4 V’ er: vann, vind, virus og valuta)

 

Vann: Hydrobalansen var allerede rekord høy ved inngangen til mars, men har siden steget og er nå på et sted mellom 33 og 43 TWh avhengig av hvilket analysehus man refererer til. Dette er historisk høyt og øver et betydelig press på strømprisen nå, og vil nok også gjøre det en god stund fremover. Med mindre vi skulle gå rett over i en langvarig tørkeperiode vil kraftoverskuddet som hydrobalansen gir, vare til ut på høsten.

Vind: Det har blåst mer enn normalt den siste tiden, og påsken som står for tur vil også gi mer vindkraftproduksjon enn normalt, ifølge værmeldingene. Etter mye vindkraftutbygging i Norden de siste årene påvirker denne produksjonen i større grad hvordan ressurssituasjonen utvikler seg, mer og mer vindkraftproduksjon gjør at ressurssituasjonen bedrer seg fordi det da blir produsert mindre kraft fra vann slik at magasinene tappes mindre ned enn normalt. Sammen med store mengder snø har dette gitt en veldig rask forbedring av ressurssituasjonen, og vannkraftprodusentene har konkurrert på pris seg imellom i nesten hele år for å få ut nok vann før smeltingen.

Virus: Tidlig i mars hørte vi at man var begynt «å stenge ned Kina». De innførte en «lockdown» først og fremst i Hubei-provinsen der man oppdaget Covid 19, viruset som nå har skapt en global pandemi. I Norge satte vi i gang med tiltak for å bekjempe spredningen av viruset fra fredag den 13. mars. Tiltakene har store samfunnsmessige konsekvenser, og strømprisen isolert sett påvirkes av at forbruket gradvis reduseres i forhold til normalt. Dette legger ytterligere press på kraftprisene fordi kraftprodusentene må produsere mindre strøm og det blir mer vann igjen i magasinene.

Valuta: Norge er en oljenasjon og kronekursen gjenspeiles i stor grad av oljeprisen. Vi har i løpet av mars registrert den svakeste kronekursen noensinne, på ett tidspunkt kostet det NOK 13,- for én Euro. Det betyr at kraftprisen relativt sett blir dyrere siden all kraft blir omsatt i Euro. Dette gir et lite plaster på såret for produsenter som fra før av må selge kraften billig. For forbrukeren betyr det at, selv om strømmen er billig nå, må man betale litt mer for strømmen enn om EUR/NOK kursen fortsatt hadde vært rundt 10.

————————————————————————————————————————————

Olje: Allerede fra begynnelsen av 2020 har oljemarkedet vært preget av overproduksjon. Forhandlinger om å begrense produksjonen mellom Opec-landene og Russland feilet, og endte med en ren priskrig. Helgen fra 6. til 9. mars falt prisen på råolje med 10,- USD/fat. I tillegg til denne priskrigen fører pandemien til at man forventer redusert etterspørsel. Til sammen har dette medført at vi nå har den svakeste oljeprisen på nesten 20 år.

Kull, gass og CO2: Kull og gass var allerede preget av at tilbudet har vært større en etterspørselen, og har fått merke forventninger til en enda lavere etterspørsel som følge av pandemien. Selv om reaksjonen til pandemien har vært litt mindre markant i disse produktene.  CO2-prisen holdt igjen lenge i sitt leie på mellom 23,- og 27,- EUR/tonn. Omsider ble også denne prisen preget av forventninger til en lavere etterspørsel som følge av at en god del industri har redusert aktivitet, om ikke de har stoppet helt for en kortere eller lengre periode. Fra fredag den 13. til den 18. falt prisen på CO2 med 10 EUR/tonn og var en stund priset til under 15,- EUR/tonn, og ligger nå rundt 17,-.

Den historisk gode ressurssituasjonen vil prege prisbildet vårt ut 2020 og inn i 2021 selv med en normal værsituasjon fra nå av, og pandemien vil påvirke i større eller mindre grad avhengig av hvor lenge den varer og hvilke tiltak vi vil ha fremover i Norge, Norden og på verdensbasis.

 

Chat med oss