Chat
på lag med geilo il

Snømannen hos Geilo Idrettslag

Publisert 3.2.2022, sist oppdatert 14.2.2022

Som en ekte turistbygd vet Geilo å sette pris på snøen. Med kunstsnø utvider idrettslaget vintersesongen med flere uker hvert år. Få kjenner dette bedre enn «Mr. Snøproduksjon», Ragnar Nicolaisen. Primus motor for Geilo ILs kunstsnø.

La det snø, la det snø, la det snø

– Jeg er nok ingen «trikotmann» for å si det sånn, ler Ragnar. Men jeg liker absolutt å gå en skitur iblant. Likevel er jeg nok mer ivrig i å legge til rette for skigåing, særlig i disse klimatider. For hva hadde Geilo vært uten snø? Vi er helt avhengige av snøen. 

Vi snakker med en skikkelig «snømann». Med nærmere 25 års erfaring med snøproduksjon vet Ragnar Nicolaisen det meste om kunstsnø. Til daglig jobber han på Hallingplast i Kleivi, med lang erfaring fra anleggsbransjen. Han har dessuten vært brannmann i 30 år. 

– Snøen er en ultraspesiell hobby. Først hadde vi seks tårn inne på stadion. Nå legger vi snø rett i løypa, så det har vært en rivende utvikling, smiler Ragnar og fortsetter: 

– Grunnen til at jeg startet med dette er gleden etterpå av å se alle skiglade folk ute i løypene helga etter, forteller ildsjelen ivrig.

Hardt og risikofylt arbeid

Noen vil kanskje tenke at dette er lett som en plett. Nesten litt romantisk rett og slett. Men etter en prat med denne karen forstår man raskt at det handler om hardt arbeid.

– Haha, det er jo nesten en slåsskamp med naturen. Man skal jo strengt tatt ikke drive med vann i 10 minus, forteller Ragnar humrende og fortsetter: 

– Resultatet er morsomt da. Men, det er mye jobb og heftig når det går for fullt. To mann har nok å gjøre hele tida. Ikke aner man når produksjonen vil skje heller, forklarer han. 

Før i tida ble det meste arbeidet gjort på dugnad. Ragnar er takknemlig for alle som har stilt opp gjennom alle år. I dag er dugnadsarbeidet stort sett erstattet av innleide folk med rutine. Uansett er dugnad like viktig den dag i dag. 

– Det går mye på sikkerhet fordi man jobber med høyt trykk i vannslangene. Hele 45 bar, mens lufttrykket er på 7,5 bar, så det er mye krefter i sving, forteller Ragnar. 

Han forklarer at det er vanskelig å lære opp folk i forhold til sikkerhet. Den siste tiden har han fått med seg sønnen sin og kompisen hans. Vi må ikke glemme Pål Fredrik Andersen som også er en ivrig medhjelper ute i lysløypa.

– De synes det er moro og det er jo viktig å rekruttere nye. Så får vi håpe at de fortsetter å holde det gående, smiler Ragnar.

7–8 km lysløype på under en uke

Men, det er flere faktorer som må stemme for å drive fram de små hvite fnuggene. For eksempel temperatur og luftfuktighet. 

– Er det klarvær kan man fint produsere snø ved – 2°C, fordi luftfuktigheten blir lavere. Det hjelper lite om det er 7–8 minusgrader dersom det er skydekke. Da sliter man med høy luftfuktighet og alt blir bare til vann, forklarer Ragnar. 

– Det ideelle er 8–10 minus og klarvær. Da legger vi lysløypa på under ei uke. Det innebærer 7–8 km med alle sløyfer, forteller Ragnar entusiastisk.

I tillegg produserer man også snø til et veldig populært skicrossområde, som er integrert i lysløypa. Det brukes av både barn og aktive.

Mange fordeler med kunstsnø

Nei, jeg sverger til natursnø, tenker du kanskje. Store filler som danser seg gjennom lufta før de lander mykt på bakken. Naturlig snø inneholder mye mer luft enn kunstsnø. Lite luft gjør kunstsnøen mer kompakt, som har sine fordeler. 

– Kunstsnøen er driftsikker og holdbar. Den er slitesterk og tåler utrolig mye gjennom sesongen. For eksempel vil den tåle regn i en hel uke. Uten kunstsnø hadde det knapt vært mulig å gått på ski nå.  Med det milde været vi hadde denne forsesongen, forklarer Ragnar.

Kunstsnø forlenger også skisesongen med opptil en og en halv uke. Det gir også muligheter for treningssamlinger tidlig i sesongen.

Går for ferskvare

Der noen destinasjoner velger å lagre sommersnø, går Geilo for å lage fersk kunstsnø ved sesongstart. 

– Fordelen er at man får helt ren snø. Det kan fort bli litt dritt i sommerlagret snø. Vi liker at den har høy kvalitet, smiler Ragnar. 

Geilo IL lagrer noe av kunstsnøen inne på området, gjennom vinteren. Denne brukes i Skarverennet, for å sikre optimale forhold i målområdet ved Ustaoset.

Rørgater, vann og kanoner

Anlegget har 3,5 km med rørgate ganger to, som ligger ute i løypenettet. Den ene rørgata frakter trykkluft, den andre vann. Det er uttak for hver 40 meter. 

– Vannet får vi fra elva Usteåne, primært Slåttahølen. Det er kaldt og fint vann som er gunstig for produksjonen vår. Geilo IL må betale for vannet så vannforbruket rapporteres inn til ECO, sier Ragnar. 

Vannstanden kan være en utfordring. Det er strenge regler i forhold til lav vannstand. De har måttet stoppe en gang. Da rakk ikke ECO å åpne opp på Ustaoset. 

– Når vi produserer snø drar vi med oss mange sleder med små kanoner på. Vi legger en passe mengde før vi flytter oss videre. Det er litt tungt men utrolig effektivt, forklarer Ragnar. 

Anlegg, rørgater og vann …?  Det høres jo til forveksling ut som et kraftverk det her. På mange måter er det flere paralleller til vannkraft. For å kunne lage strøm er man avhengig av været og vannet. Ved snøproduksjon trenger man luft og vann, i tillegg til riktig vær og strøm. Mye strøm …!

Krever mye energi

For snøproduksjon er veldig energikrevende, noe man tydelig ser på energibruken. I oktober måned 2021 var strømforbruket knyttet til snøproduksjon på beskjedne 589 kWh. Mens i november brukte man strøm for 51.401 kWh. Altså et hopp på mer enn 8.000 %. Det sier seg selv at skispor ikke er gratis. De kommer heller ikke av seg selv. Selv om noen faktisk nesten tror det siste.

– Haha, ja. Jeg stod inne på stadionområdet i høst og ordnet med anlegget. Plutselig dukker en velkledd mann opp og spør: «Klarer dere å sette spor i løpet av kveldinga?». Joda, vi er effektive, men litt tid tar det jo, humrer Ragnar. 

Denne sesongen brukte de under 12 timer fra ferdig snøproduksjon til første spor var satt. 

– Så åpnet vi de ulike sløyfene gradvis, sier han.

Økonomisk støtte avgjørende

Det er spennende å høre Ragnar dele av sin kunnskap om kunstsnø. Det som kan virke så enkelt er egentlig en stor kabal. Økonomien er også en viktig bit, for snøproduksjon er kostbart.

– At lokale støttespillere er med og bidrar økonomisk er alfa og omega. Uten denne støtten ville idrettslaget aldri hatt mulighet til å produsere snø. På grunn av de høye strømprisene denne høsten, har vi riktignok måttet droppe noen sløyfer. Det kostet for mye, poengterer Ragnar.

For vi snakker om fem høytrykkspumper og to kompressorer. Geilo IL har to pumpeanlegg. Det ene sørger for lysløypa og det andre inne på stadion.  

Dyr produksjon, men gir glede og kondisjon

Vi i Ustekveikja vet også at strømprisene går opp og ned. De høye prisene høsten og vinteren 21/22 står i sterk kontrast til høsten 2020. Da var strømmen var så billig at man nesten kunne gi den bort. Derfor er det smart å tenke langsiktig. Uansett strømpris er snøproduksjon en betydelig utgiftspost for et idrettslag. Men tilbake får man fantastiske skiløyper, med mulighet for masse fysisk aktivitet og vinterglede. Snøproduksjon er et arbeid Ustekveikja gledelig støtter.