Chat

Fornybar energi i fjellet – Ustekveikja Kraftverk

Få vet om det – enda færre har sett det. Et godt stykke innover Rallarvegen finnes en hemmelighet. Vi snakker om Ustekveikja Kraftverk, et lite vannkraftverk som vi styrer. 

Akslingen i rommet mellom turbinen og generatoren i Ustekveikja Kraftverk

Mellom turbinen og generatoren i Ustekveikja Kraftverk

VANNKRAFT, EN FORNYBAR KILDE

Bli med på en spennende reise inn i kraftverket. Med oss har vi faggruppeleder og primus motor Steinar Sundbrei. Han vet alt om det godt bevarte kraftverket inne i fjellet. Men først, hvorfor er vi opptatt av vannkraft?

I Norge er vannkraft selve ryggraden i all kraftproduksjon. Hele 90 % av norsk strømproduksjon skjer gjennom vannkraftverk. Vannkraft er fornybar energi, som er positivt for miljøet. Ustekveikja Energi drifter både dette kraftverket, samt Ørteren Kraftverk litt nærmere Geilo. På denne måten yter vi et miljøbidrag inn i kraftmarkedet. 

I tillegg gir kraftverkene oss ekstra kompetanse på strømproduksjon og strømpriser. Ustekveikja Energi er med andre ord ikke bare en strømleverandør. Vi har folk som kan strøm og forstår hvordan strømmarkedet fungerer. Nok om det, la oss kikke på det som finnes i fjellet.  

 

FULL KONTROLL PÅ ENERGIEN

Bak en stor metallport skjuler det seg en 300 meter lang tunnel. Innerst møter man en strøken Datsun pickup, som knapt har sett dagslys siden kraftverket sto ferdig i 1983. På mange måter «a long time ago, in a galaxy far, far away…» – for de som kjenner Star Wars. Vi er jo faktisk bare noen steinkast fra «isplaneten Hoth» ved Finse, der deler av «The Empire Strikes Back» ble spilt inn.

 

Kontrollrommet er fullt av tekniske innretninger, også fra det høye hårets tiår. Tavle opp og tavle ned med brytere, lysende knapper og måleinstrumenter. Sundbrei kan fortelle at kraftverkets styringssystem er basert på skuddsikker reléteknologi, med få feil. Snart erstattes dette med såkalt PLS-teknologi, som er vanligst i kraftindustrien i dag. 

 

TIDSMASKIN ELLER GENERATOR

Inne i den store krafthallen stikker det opp en stor oransje dings, som minner om Brødrene Dals tidsmaskin. Er det denne som har tatt oss med tilbake til 80-tallet? Nei, her er ingen spektralsteiner eller brødre med morsomme hatter. 

– Dette er toppen av generatoren, forteller Sundbrei. Ja, la oss se litt nærmere på kraftverket.

El-tavle inne i Ustekveikja Kraftverk

Hvordan fungerer et vannkraftverk? 

Vannkraftproduksjon kan for mange virke litt komplisert. Kort fortalt skjer det gjennom tre prosesser. 

  1. Man samler opp vann i et vannmagasin
  2. Man utnytter vannets bevegelsesenergi mekanisk
  3. Man omdanner bevegelsesenergien til elektrisk energi


For å gå litt mer i dybden: 

SAMLE: Hos oss samles vannet i Tungevatnet, fra regnvann, smeltevann og annet vanntilsig. Tungevatnet får mye smeltevann fra Hardangerjøkulen. I tillegg brukes Finsevatnet som reguleringsmagasin. Under vann i demningen finnes selve inntaket til kraftverket. Her er det luker, som åpnes og lukkes fra kontrollrommet. 

UTNYTTE: Selve prinsippet i et vannkraftverk er å utnytte bevegelsesenergien fra vannet. Fallhøyden fra Tungevatnet er 110 meter. Når lukene åpnes strømmer 35.000 liter vann i minuttet fra Tungevatnet, ned gjennom en stor trykksjakttunnel i fjellet. Vannmassene fosser videre inn i en francisturbin. Skovlene eller skjeene i turbinen får den til å snurre rundt som en snurrebass. Avløpsvannet fortsetter videre ned til Bergsmulfjorden, nedenfor kraftverket.

 

OMDANNE: Over turbinen sitter en aksling som går opp til generatoren. Generatoren omdanner den enorme maskinelle vannenergien til elektrisitet, gjennom en elektromagnetisk prosess. Elektrisiteten transformeres til høyspent strøm, som fraktes ut av kraftverket og videre ned fra fjellet med høyspentlinjer. I bygder og grender, hytter og hus blir høyspent strøm transformert ned til lavspent strøm på 230 V. Det er dette vi har i stikkontakten.

Krafthallen i Ustekveikja Kraftverk, med generator, brytere og løftekran.

LITE KRAFTVERK MEN HØY EFFEKT

– Anlegget produserer 35 megawatt eller 35.000 kW strøm, forteller Steinar Sundbrei.

En vaskemaskin er god for 2 kW, så slikt blir det mye rent tøy av. Kraftverket blir likevel lilleputt sammenlignet med et av Hallingdals største, Rud Kraftverk. Fire aggregat yter her 60 mW hver. Det tilsvarer effekten av å sette på 120.000 vannkokere samtidig. 

Det er fire mann på de to kraftverkene, to med elektrobakgrunn og to med mekanisk bakgrunn. Arbeidet i kraftverket er en kombinasjon av operativ drift og revisjon. Driften styres via data, med beregninger i forhold til prisprognoser og tilsig. Revisjonen innebærer periodisk kontroll, service og vedlikehold av anlegget. Ellers er det kontinuerlig vaktordning og arbeid på vannveien. 

– 80–90 % foregår inne i fjellet. Vi er selvberget. Kort fortalt må vi kunne holde hjulene i gang og fikse alle ting selv, forklarer Sundbrei. Utendørs sørger de for å sikre inntak og utløp samt kontrollere at lukene fungerer. Vinterstid stikkes scooterløype fra Haugastøl og inn til kraftverket.

 

ENGASJERT OG KUNNSKAPSRIK KRAFTKAR

– At Ustekveikja Kraftverk ble til er mye takket være et stort engasjement fra Osvald Medhus, forteller Sundbrei. Medhus er på mange måter Hol kommunes egen «kraftguru» – et oppslagsverk av kunnskap om vannkraft, kraftrettigheter og -produksjon. 

 

EN FORNYBAR, SKJULT SKATT

Det lille kraftverket inne i fjellet. På mange måter en skjult skatt som aldri tar slutt. Vannet er en fornybar kilde. Verdiene som skapes her inne gir store ringvirkninger der ute. 

Hol kommune er største eier av Ustekveikja Kraftverk. Gjennomsnittlig bidrar kraften med 10 millioner i realinntekt til kommunen, forteller Sundbrei. Fordi produksjonen varierer vil noen år gi større overskudd enn andre. 

  

Slik fungerer altså kraftverket som vi drifter. Ganske usynlig inne i fjellet, men svært viktig for folks hverdag. Strøm trenger vi alle og i Ustekveikja Energi sørger vi for at du får rimelig strøm over tid.