Fakta om norske strømpriser og hvordan de settes

Strøm er som andre varer. Den må produseres, fraktes og selges. I tillegg er den avgiftsbelagt. For å lettere forstå den totale strømprisen, se for deg en rund kake med flere deler eller kakestykker. Strømfakturaen du betaler vil i hovedsak være delt opp i tre ulike deler: 

1. PRIS PÅ KRAFT: Dette er prisen for å kjøpe selve strømmen. Denne går til kraftverkene som produserer den. Kraftprisen avhenger av hvilken type strømavtale man har. Man kan velge variabel- eller fastpris for forutsigbarhet. Eller en avtale med spotpris, dersom man tåler at strømprisen svinger. Ved en spotavtale betaler man det strømmen koster på strømbørsen Nord Pool. Kraftprisen er den delen av kaken som vil variere mest. Prisen fastsettes som et resultat av tilbud og etterspørsel. Dette snakker vi mer om mot slutten av artikkelen.
   
   PÅSLAG: I tillegg til selve strømprisen kommer et påslag til strømleverandører som oss. Dette skal dekke handelskostnader, administrative kostnader og elsertifikater. Elsertifikater er en støtteordning som skal stimulere til å investere i fornybar kraft. Det er vedtatt at den skal være en del av påslaget fra strømleverandøren. Elsertifikatene kunne like gjerne vært inkludert i avgifter til staten eller nettleien, fordi dette er noe alle må ha.
   
   
2. NETTLEIE – NETTLEVERANDØREN: Nettleverandøren er den som frakter strømmen hjem til deg. Nettleie er altså fraktkostnaden for å få strømmen til din bolig eller hytte. Prisen består som regel av et fastledd, samt et energiledd (energipris) som gir en kostnad per brukte kWh. Statnett får også litt av kaken her, for å frakte strømmen over lengre avstander på sentralnettet.
   Som forbruker kan du ikke velge hvem du ønsker å ha som nettleverandør, fordi dette er lokale monopoler. I Hallingdal er det Hallingdal Kraftnett som er nettleverandør.
   
   
3. AVGIFTER: Siste del av kaken går til avgifter. Elavgift (16,69 øre/kWh), energifondet (1,00 øre/kWh) samt merverdiavgift. Det er staten som fastsetter avgiftene og denne delen av strømprisen varierer i svært liten grad. Merverdiavgiften beregnes på alle punktene ovenfor – på kraftprisen, på nettleia og elavgiften. 

Under er det en graf som viser hvor mye de tre ulike postene fordeler seg på strømprisen. Som du ser er det i hovedsak kraftprisen som varierer mest. Avgiftene har mindre svingninger fra merverdiavgiften, som øker i takt med økte priser på strøm.

I 1991 vedtok Stortinget å deregulere det norske kraftmarkedet. Dette førte til at den statlige aktøren Statnett Marked AS ble etablert i 1993. Det norske og svenske markedet ble slått sammen i 1996, der Statnett Marked endret navn til Nord Pool. Dette har senere utviklet seg til å være et nordisk marked koblet mot Europa, for å redusere landenes kostnader knyttet til energiforsyning.

Ser vi på norske strømpriser i en europeisk sammenheng, finner vi ut at prisene totalt sett ligger midt på treet. Graf 2 under viser at det i utgangspunktet er de østeuropeiske landene som har lavest strømpriser. I Vest-Europa er det imidlertid kun Frankrike og Finland som har hatt bedre strømpriser enn Norge siden 2009.

I denne statistikken er det viktig å presisere at vi må ta en del forbehold: 

• Strømpriser i grafen er oppgitt i EUR/kWh, medregnet nettleie og avgifter. 
• Dataene er hentet hos Eurostat og beregnet på en typisk europeisk husholdning. Disse har vesentlig lavere forbruk enn vi har i Norge. Dette kan ha noe innvirkning på prisberegningene. Deler av kostnadene har fastledd, som da blir uforholdsmessig høye i Norge.
• Videre må det nevnes at valutaen har svingt de foregående årene, som også har påvirket kalkulasjonene.

La oss vende blikket tilbake til det Nordiske markedet. Nærmere bestemt systemprisen, et litt vanskelig begrep som vi forklarer litt ekstra: 

• Systemprisen fungerer som referansepris for prissetting av den finansielle krafthandelen i Norden. Den må ikke forveksles med spotpris, som er den du får på din faktura.
• Systemprisen er en teoretisk pris for kraft, som Nord Pool-børsen hver dag beregner for kommende døgn. Teoretisk, fordi det beregnes ut fra en forutsetning om at det ikke er overføringsbegrensninger (flaskehalser) i det nordiske kraftnettet. Hadde det ikke vært slike begrensninger mellom prisområdene i Norden ville dette vært en felles pris. 

Det er interessant å se på systemprisen i perioden 2001–2021 (se graf 3). 

Her ligger prisene faktisk lavere den siste tiårsperioden enn 2001-2010. Justert med indeks hadde perioden 2001 til 2010 en gjennomsnittlig pris på 380,37 NOK/MWh. Dette er omtrent 60 kroner (18%) høyere enn perioden 2011 til 2021 (til august). Der er systemprisen 320,01 NOK/MWh. Nå hadde vi et prismessig ekstremår i 2020. Her kan vi korrigere dette ved å ta ut det billigste året fra hver av periodene. Likevel får man fortsatt en stor differanse (52 NOK/MWh).

For å danne et korrekt bilde av prisnivået er det justert for prisvekst med 2020-kroner. I fremtiden vil vi kunne vente oss større svingninger i pris mellom år, slik vi har sett fra 2019-2020-2021. Grunnen til dette er at vi vil få større innslag av ikke-regulerbar fornybar produksjon (f. eks sol, vind og elvekraft).

Prisdannelsen i strømmarkedet fungerer som med mange andre råvarer. Likevel er det én viktig og stor forskjell. Effekten fra strømmen må forbrukes samtidig som den produseres. Derfor kan vi se på strømmen som et produkt innenfor hver enkelt time i løpet av dagen. Innenfor ett prisområde vil det måtte handles 24 forskjellige timer med kraft i løpet av en dag. I Norge har vi delt inn landet i 5 prisområder.

Strømpris for en bestemt time bestemmes av tilbud (produksjonen) og etterspørselen (forbruket). Likevekten mellom disse vil danne et priskryss, som gir pris og volum for den aktuelle timen.

Ulike måter å produsere kraft på har forskjellige marginalkostnader per produserte kilowattime. Når prisene modelleres, ser man gjerne på marginalkostnader for å danne en tilbudskurve. Marginalkostnad er det samme som kostnaden av å produsere én ekstra enhet av varen. 

Vi har forsøkt å illustrere hvordan strømprisen dannes i de to figurene nedenfor. Det skal sies at det er en forenkling å vise de ulike prisene flatt, slik vi gjør her. Strømprisene vil selvsagt variere, der rekkefølgen på prisnivåene i figurene er basert på historikk. I realiteten vil dessuten hvert enkelt kraftverk tilby en egen pris. Produsentene av vannkraft priser vannet sitt etter hva de forventer at de kan selge det for i fremtiden. Dette avhenger av vannmengden i magasinet og prisen på kraft fra alternativet – gjerne tysk kraft fra kull og gass.

Legg merke til forskjellen mellom figurene. Figur 1 viser et tenkt forbruk midt på natten og figur to om morgenen. Den økte etterspørselen (forbruk) i morgentimene sørger for at man må ta inn dyrere produksjon fra gasskraftverk. Tallene for strømpris og volum er kun ment for å illustrere konseptet. Det er likevel dette prinsippet som brukes for å beregne prisen for kraft. I virkeligheten vil tilbudskurven bestå av egne priser for alle produksjonsenheter.